Sider

->Om Havbraatt

Vedlikehold

Innredning

Ustyrsliste

Meny/innkjøp

Program

Sikkerhet

Sjøsyke

VHF

Avstander

Fyr

Vikeplikt og signaler

Tauverk (knuter osv)

Godnattsanger

Solen i syd

Sertifikatregler

Om denne skippern

Knut W. Hansson, 2. Bestum Sjø, Oslospeiderne. Godkjent skipper på "Havbraatt".

Sjøspeidersertifikat: Skipsfører (fart i liten kystfart, samt fart i Skagerak, Kattegat, Østersjøen iberegnet Den botniske bukt og Finskebukta, Nordsjøen inntil 61 grader N bredde, og fart på Storbritannia, begrenset av en linje fra Brest til Cork.

Offentlige sertifikater: IMO D5LY (lystbåt opptil 24 m over hele verden). ICC (internasjonal båtførerbevis). SRC (begrenset radiotelefoni dvs. VHF-radio). STCW "Basic Safety Training" for sjøfolk.

Over 60 års erfaring på motor- og seilbåter. Sjøspeiderleder siden slutten av 1970-årene.

Om "Havbraatt"

    

Fullt navn og kallesignal

Kutteren S/S Havbraatt har kallesignalet LD8115, MMSI er 257-751460 og seilnummer er NOR10264.

Sentrale mål (så langt jeg kjenner dem)

Lengde overalt
45 fot (13,7 m) + tre-fire meter baugspryd
Lengde i vannlinjen
Vel 39 fot (ca. 12 m)
Dypgående
2,15 - 2,20 m (inkl. en jernbjelke under kjølen)
Største bredde
4,27 m
Høyde
Mastetoppen er vel 16 m over vannet (går under 16,5 m bro)
Tonnasje
Ca. 22 tonn
Motor
Volvo Penta D2 75 HK diesel fra 2017
Seilføring
Storseil: 86 kvm
Fokk:: 26 kvm
Klyver: 36 kvm
Genoa: 66 kvm (brukes lite)
Tilsammen: 148 kvm med storseil, fokk og klyver
Byggår
1997 i Risør. Enkelt deler er fra "gamle Havbraatt" bygget 1920-1930. Båten er utvendig bygget over "gamle Havbraatts" lest men med annen hekk og innredning.
Tanker
Diesel: Totalt 600-650 liter (opplysningene varier litt).
Vann: Totalt 400 liter i flere tanker.
Septikktank: Vel 100 liter.
Parafinovn: Egen tank (ukjent volum).
Propan: To 5 kg propanflasker.
Kokebluss/komfyr
Propan. To bluss og en liten ovn.
Kjøleboks
Innvendige mål DxBxH = 60x37x40 cm = 88 liter

Ord og uttrykk ombord

I båter og skip brukes det mange ord og uttrykk som er spesielle og forskjellige fra det som brukes på land. Nordmenn har en rik tradisjon for å være på sjøen og mange ord stammer fra vikingtidens skipsfart og seilskutetiden. Andre ord har norske sjøfolk plukket opp fra andre nasjoner når de traff dem i havn. Det er f.eks. vanlig å snakke om "blankis" for ulltepper (av "blankets"), "å tørne til" for å begynne en vakt (av "turn to") og baugspryd (av nederlandsk "spriet").

Mange ord heter noe annet til sjøs enn på land. F.eks. heter gulvet "dørk", kjøkkenet heter "bysse", taket heter "dekk", å spise heter "å skaffe", å ta fri heter "å skeie ut" osv. I tillegg er det mange ting om bord som ikke finnes på land og som selvsagt har sine egne navn: Bom, mast, bomnokk, gaffel, fall, skjøte, stag, vant, babord/styrbord, baug/hekk, forut/akter, rekke, fribord osv. På toppen av dette gjør vi ting som ikke gjøre spå land: Slå, loffe, falle av, turne, berge seil, hale tott osv. Forhold ved båten har også mange egne navn: Hun (merk kjønnet!) stamper, er logjerrig, er avfeldig, girer osv. Selv vi som har vært lenge og mye på sjøen, treffer av og til på ord som vi ikke kjenner.

Du kan ikke håpe å lære alle slike uttrykk! Allikevel må vi bruke sjøuttrykk for å snakke om ting som ikke finnes, eller gjøres, på land. Spør når du er i tvil! Du lærer raskt de vanligste.

Noen har samlet sjøuttrykk på egne lister, med forklaringer. En fin liste finner du på nett på http://maritimstart.no/ordliste/ og en meget omfattende fra seilskuter på http://www.seilskuteklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=333&Itemid=466.